Ståpels!

«Det er det nyttigste kurset jeg har vært på noen gang!» (Pål Høynes)

Utbruddet kom umiddelbart etter at siste sagflisfnugg var sopt opp, siste mår, rev og røyskatt flådd og mange taner, skrapestokker og conibearfeller hadde fått seg nye eiere. En tilfreds Torkjell Mikkelsen kunne vende nesa hjemover mot Fusa. Det kunne vært flere der, men de som kom til Bergen Jæger- og Fiskerforenings klubblokaler i Mondrad Mjeldes vei 9 denne tirsdagsettermiddagen, fikk valuta for pengene.

Uten paraply?

Torkjell Mikkelsen er en mann av få store fakter. Han har vært fellefanger lenge og og hatt noen sesonger i Alaska, som pelsjeger der. Det er med andre ord blitt noen hundre – eller kanskje tusen mårer, mink, røyskatt og revepelser, som har møtt kniven i den tidligere politimannens dyktige hender. Belgflåing gjøres med enkle snitt og minst mulig griseri. Gode redskaper er halve jobben – sagflis og utstyr gjør resten.

«Jeg skulle gjerne hatt en ødelagt paraply», betrodde han oss, men akkurat det kunne ingen hjelpe ham med. Hva han skulle med paraplyen? Vent og hør! Oppfordringen om å ta med seg selvfangete dyr, ble fulgt – av noen få, men for resultatets del, viktige deltakere. Men, så skal man heller ikke undervurdere betydningen av å ha en erfaren pelsjeger bak kateteret: «Den måren er fanget utenfor sesongen!» Han som øyeblikket før stolt hadde brettet ut et knippe selvfangete
pelsdyr, mumlet en forklaring ekspolitimannen ikke kommenterte. Vi andre kjente draget av autoritet i den kontante påvisningen av ureint trav – men forstår også at bifangst i flere sammenhenger kan forekomme, så det ble med det. Alle forsto at her var det en som så forskjell på mår og mår. Ung mår og gammel mår, han-mår og hun-mår – ord av erfaring og innsikt i pelsdyras liv akkompagnerte et drevent håndlag, en teknikk med kniver og skalpeller, som fascinerte.

Skiftenøkkel

Trinn for trinn ble hans medbragte mår befridd for pels. Snitt for snitt ble dyret klargjort for overgang fra halvtint pelsdyr, til effektivt reveåte. Men ikke helt uten forbløffende hjelpemidler. Hvem skulle tro at en nybakt pelsjeger neste dag drog til Biltema for å kjøpe seg en liten skiftenøkkel? Eller fant fram en gammel skiftenøkkel for å ha den i posen med håndplukket pelseutstyr? Det er når man møter forlk som har flådd mye, man ser hvor lite man selv egentlig vet eller kan. «Dere lurer kanskje på hva jeg skal med en skiftenøkkel?» Spurte han – og forsamlingen istemte et slags humrende forventningsfullt ”ja”. «Jo…», sa Torkjell Mikkelsen;

«når vi skal flå skinnet av halen, skjer som oftest uhellene. Og man får ikke full pris for et mårskinn med halv hale! Denne måren har ligget lenge i fryseren min og er blitt noe ”frysetørket” – dermed må jeg jobbe litt ekstra med halen. Jeg snitter opp halen fra haleroten og ca en tredel av halens lengde. Deretter vrenger jeg forsiktig av skinnet langs haleroten helt dit hvor snittet slutter. Så tar jeg skiftenøkkelen…».

Alle strakte hals for å se. En skiftenøkkel av den lette garden ikke ment for de store oppgavene i lokomotivverden eller til skifte av bilhjul heller – en liten skiftenøkkel får plutselig en stor oppgave: å redde skinnet på halen! Han setter skiftenøkkel inn på den delen av halen som nå er befridd for skinn og skrur kjeften sammen helt inn til kanten der snittet slutter. Så drar han varsomt i halen, slik at skinnkanten støter mot kjeften på skiftenøkkelen – og millimeter for millimeter glis skiftenøkkelen mot halespissen mens han hele tiden strammer kjeften slik at trykket mot nøkkelen er konstant – og til forsamlingens anerkjennende tilrop, ble hele halen dradd av kroppen til ytterste ledd. «Nå har jeg en utfordring», medga mesteren, som for lengst hadde høstet tiltale som ”Professor i flåing” etc. -For at pelsen skal bli fin, må halen flås helt ut til tuppen! Og det er vanskelig å få til – selv med skalpell!

«Det er her jeg skulle ønske jeg hadde tatt med en ødelagt paraply! For saken er den at en paraplyspile er formet som en ”u”-profil. Ved å stikke en spile inn i halen, har jeg en idiotsikker linjal å snitte langs – uten å være redd for å skjære skeivt eller perforere halen!»

Det enkle er det beste – og de erfarne er de mest overbevisende. Vi fulgte med og lærte – masse! Mye mer enn det som lar seg gjenfortelle her. Verdien av taner, med langsgående splitt i midten, slik at tørka skinn lettere lar seg tre av etter tørking, skrapestokk med åpning for forlengelse – sløve kniver og kloke ord. Matnyttig kunnskap for kunnskapshungrende jegere.

Stor takk til Torkjell Mikkelsen!
Og et velment råd til de som lurer: Få tak i denne kursholderen, før boka hans er fulltegnet! Skynd dere – for det tar ikke lang tid!